De fleste som er opptatt av brødbaking har hørt om “no-knead”, også kjent som “eltefritt” brød på norsk. Dette er en type baking som gir veldig gode og luftige brød med minimal innsats. I hovedsak går det ut på å lage en deig som er veldig våt, bruke lite gjær, la deigen heve svært lenge og steke brødet i jerngryte med lokk.

Jeg har lest mange forskjellige oppskrifter, og har prøvd omtrent fem ulike varianter. Noen er veldig opptatt av å bruke nøyaktige mål, andre legger mer vekt på teknikk og andre igjen er mest opptatt av selve stekingen. Selv er jeg mest opptatt av å gjøre det så enkelt som overhodet mulig, og har funnet ut at det er helt unødvendig å være spesielt nøye med noe som helst. Jeg har rett og slett slurvet meg frem til en idiotsikker metode.

Først blander jeg sammen alt som skal være i deigen. Jeg slumper ca 5-600 gram mel i en bolle, drysser over et par spiseskjeer salt og en teskje tørrgjær. Så heller jeg i kaldt vann fra springen mens jeg rører raskt rundt med en liten sleiv. Når deigen er omtrent som risengrynsgrøt så er jeg fornøyd. Det hele tar toppen ett minutt. Så dekker jeg bollen med plast og lar den heve i alt fra 10 til 24 timer, avhengig av hva som passer meg best. F.eks. lager jeg ofte deigen på fredags- eller lørdagskvelden, så jeg kan steke brødet til en litt sen frokost neste dag,

I oppskriftene så er det en masse greier du må gjøre underveis. Du skal ta deigen ut  av bollen og brette sånn og slik og styre med mel og kliss før du hever videre i så og så mange timer, og gjerne gjenta dette. Det finnes lange youtubevideoer med nøyaktige anvisninger av hvordan du bretter deigen, og lange blogginnlegg med minst like inngående beskrivelser av temaet. Glem det! Det er totalt unødvendig. Det heter jo “no knead”, ikke sant? La deigen få stå og kose seg i fred, så gjør vannet sitt til at du får det glutennettverket du trenger, og gjæren sørger for at det blir kullsyre som skaper de fine store blærene du vil ha i brødet ditt. Jeg har forsøkt disse brettegreiene, men merker faktisk ingen forskjell på sluttresultatet.

Når det er tid for å steke brødet, så setter jeg jerngryten på rist i ovnen og skrur på varmluften og setter termostaten på 250 grader. Når ovnen og gryten har blitt god og varm tar jeg ut gryten, klunker oppi en dæsj olivenolje, og smører den godt oppetter kantene i gryten, heller deigen oppi, setter på lokket, og setter den inn igjen i ovnen. Lokket på gryta gjør at overflaten på brødet holder seg myk og fuktig lenger, og det gjør at boblene i deigen får bedre rom til å utvide seg, og brødet blir ekstra luftig. Etter 20-25 minutter tar jeg av lokket, skrur temperaturen ned på 200 grader, og lar brødet få stå i 20 minutter til, til skorpen er passe brun og lekker.

For ordens skyld: Det går helt fint å bake brødet i en vanlig brødform også, men da vil jeg anbefale å sette ovnen på 200 grader og la det stå i 45-50 minutter.

Brødet hvelves galant ut på en bakerist og får hvile seg en liten time før det er klart. Ja, det har tatt lang tid, men totalt ikke mer enn tre-fire minutter med arbeid. Resten er jo bare venting.

For skeptikere og matnerder, så har Hobbykokken Olav Birkeland skrevet et suverent blogginnlegg du burde lese hvis du vil vite alt om hvordan resten av verden forholder seg til dette smått sagnomsuste bakverket.