Jeg skal til Danmark i helgen, og der er de eksperter på wienerpølser, en av mine store svakheter. Jeg elsker wienerpølser, og kjærligheten er nøye forknippet med knekket. Lukk øynene og tenk deg at du tygger gjennom en perfekt kokt wienerpølse. Det er ikke vanskelig å gjenskape den fantastiske følelsen av deilig kjøttsmak som formelig eksploderer i munnen, men det er LYDEN som er det helt store. Lyden av en wienerpølse som knekker i munnen er verd en bloggpost.

Det virker kanskje litt rart å skulle skrive om noe så banalt som å koke pølser, men det er faktisk veldig få ganger i mitt liv jeg har opplevd å få servert wienerpølser slike de skal serveres. De som vokste opp i Bergen før midten av 90-tallet husker sikkert pølsebussen Habben på Nesttun. De kunne det. Nottos kiosk i Kristiansand kunne det før. Bortsett fra disse to fordums pølsepusherne har det vært langt mellom de gode knekkene. Alle wienerpølser jeg har spist i Danmark derimot, du vet som selges fra hvite vogner over alt, har vært perfekt kokt. Så hvordan gjør de det? Det er noen faktorer som spiller inn: Pølsen, temperaturen, tid og *trommehvirvel* … EDDIK.

Selvsagt trenger en gode pølser. Det er en forutsetning, og jeg skal ikke grave meg langt inn i det, men både Leiv Vidar og Stabburet sine wienere er gode. Gilde prøver seg stadig med nye vrier, men jeg synes de som regel er litt for slappe i smaken. Leiv Vidar er favoritten. Selv er det lite du kan gjøre med kvaliteten, men det er en veldig viktig ting å tenke på når du åpner pakken og skal legge de i kokevannet: Klipp eller skjær pølsene fra hverandre, IKKE dra de fra hverandre, for da er faren for at du river opp tuppen på pølsen og da vil saften sive ut, og du får aldri noe knekk.

Pølser skal ikke koke, selv om vi gjerne bruker ordet. For varmt vann gjør at pølsen sprekker, og sprukne wienerpølser er ikke godt. Pølsene skal trekke, og vannet skal være mellom 80 og 90 grader. Du kan selvsagt bruke et termometer, men hvis du skal koke ti pølser, så er det en grei tommelfingerregel å bruke en stor vid kjele, ha oppi ca tre liter vann, koke det opp, skru av varmen og ha i pølsene som gjerne kommer fra kjøleskapet. Da vil pølsene kjøle vannet ned så det blir akkurat passe varmt. Har du veldig mange pølser eller mindre vann, så må du varme vannet litt opp igjen etter å ha hatt i pølsene. Følg nøye med, og slå av strømmen når du ser det blir små bobler på bunnen av gryten igjen. Trekk gryten til side, så temperaturen ikke stiger på ettervarmen.

Når du legger pølsene i vannet vil de synke til bunns. Når de flyter opp igjen, noe som tar noen få minutter, er de klare til å spises med en gang. De kan godt bli liggende lenge, gjerne i en time eller to, så lenge du klarer å holde på temperaturen men pass på så de ikke sprekker.

Men så var det knekket da. Hva er det som gjør at danskene klarer å få perfekt knekk i pølsene sine hver gang? Jo, de bruker eddik i vannet. en kork med eddik per liter vann gjør at skinnet blir sprøere, og du får en mer spretten pølse som knekker bedre. Mange bruker buljong, løk, litt piffikrydder (grøss) og mange andre mer eller mindre kreative tilsetninger i vannet, men det eneste du trenger å tilsette er eddik. Helt vanlig 7% klar eller brun eddik.

Brød og lomper og alskens former for løk er såklart naturlig tilbehør, men for den store pølsenytelsen er de best uten, helt for seg selv med bare et strøk god sennep og en tynn stripe med ketchup.