Noen ganger er det lov å ha flaks. Egentlig ble det jeg skulle laget 50 % mislykket, men det jeg endte opp med var 100% vellykket. Jeg skulle lage en deilig jordbær- og rabarbragrøt, men det ble altså saft. En riktig så god en.

Det hele begynte med at en av mine venninner skrøyt på facebook av at hun hadde laget en knallgod jordbær- og rabarbragrøt av sesongens første innhøstning. Jeg ba pent om oppskrift, og den fikk jeg, og handlet inn både jordbær og rabarbra. Riktignok ikke norske jordbær, ettersom det overhodet ikke er sesong og jeg har ikke like lange tentakler inn i Agders drivhuseiere som det min venninne har. De importerte var riktig så søte og gode, så det skulle gå greit.

Oppskriften jeg fikk var tradisjonell nok., Kok sammen bær og rabarbra, masse sukker og vaniljestang og vann, tilsett potetmel til passe tykk konsistens og server. Grei skuring. Men jeg har jo fått meg en Sous Vide Supreme må vite, så dette skulle jeg utfordre. Jeg har som kjent laget en sinnssykt god eplegrøt i den, og tenkte at kanskje muligens det ville funke med jordbær og rabarbra også. Greia med eplegrøten er at epleskallet er så rikt på stoffet pectin, at du ikke trenger å tykne grøten med potetmel, og jeg ville teste om det fungerer også med jordbær og rabarbra.

Som tenkt så gjort. Jeg kuttet det hele opp i passe små biter og vakumpakket det sammen med sukker og noen dugelige skeier spesialvaniljesukker. Egentlig skulle det vært vaniljestang, men jeg har et vaniljesukker fra en eller annen eksklusiv produsent som er laget med skikkelige vaniljefrø og ikke bare vanilin, og som gir akkurat like godt resultat som vanlig vaniljestang. Men det var en digresjon. Sukkermengden jeg tilsatte var ca halvparten av oppskriften, i tråd med eplegrøten min.

Jeg plumpet posen med jordbær og rabarbra oppi vannbadet mitt, innstilt på det samme som jeg bruker til eplegrøt, altså 84 grader. Spent på resultatet fisket jeg opp posen en liten time seinere. Den umiddelbare følelsen var skuffelse. Det var overhodte ingen grøtaktig feeling jeg fikk når jeg klemte rundt innholdet i posen. Det var som å klemme på en vannballong. Jeg klippet opp posen og heldte det i en skål. I stedet for lekre røde og skinnende bær og rabarbrabiter som seilte rundt i en perfekt tykk og lekker grøt, var det halvveis nedbrutte rabarbrabiter som fløt rundt i helt nedbrutte jordbær. Dette var ikke grøt. Det var ikke en gang syltetøy. Det var suppe.

Skuffelen ga seg imidlertid når jeg smakte på det hele. Det var rett og slett dritgodt. Jeg helte det hele gjennom et dørslag, og satt igjen med tre helt greie porsjoner med kompott og ca 6 dl herlig og riktig så kraftig saft, type blandingsforhold 1:5, altså enda mer konsentrert enn det Lerum og andre tilbyr, med mye mindre tilsatt sukker og definitivt bedre på smak. Kompotten serverte jeg med en klatt krem og det gikk ned på høykant.

Konklusjonen er jo enkel, og todelt. For det første så er det ikke pectin nok i rabarbra og jordbær til at det blri grøt uten tilsetning av potetmel, og for det andre så er sous vide et helt fantastisk apparat til saftkoking, og det kommer jeg til å teste ut på flere typer bær og frukt!