Ummmmammmmmi

elgspinatNoen ganger treffer man blink, og for min del handler det ofte om smakskomponenten umami. For de uinvidde, så er umami en litt obskur del av smaksbildet, som komplimenterer de tradisjonelle fire smakskomponentene surt, søtt, salt og bittert. Umami kommer fra japansk, og kan best oversettes til “veldig godt”. Denne pastaretten er en umamieksplosjon, og har elghakk, løk og spinat som hovedingredienser. Umamien kommer selvsagt fra disse, men de får blomstre ved hjelp av noen velkjente smaksforsterkere, nemlig varme, salt, soyasaus og urter.

Hakk en løk i steikepannen og la den surre i en solid klatt smør på middels sterk varme, til den begynner å bli blank. Ha i en halvkilo elghakk (karbonade av storfe går selvsagt helt fint også) og stek den til den er grå og begynner så smått å bli brun. Vi ønsker ikke for mye bruning til denne retten, da noe av den litt spisse karakteren fra elghakke forsvinner hvis vi lar maillard-reaksjonene få for mye overtak.

Tilsett en halv teskje estragon, en halv teskje timian og en hel teskje basilikum, og vend det godt inn i løk- og kjøttblandingen sammen med en klype salt. I slike retter som dette synes jeg tørkete urter fungerer bedre enn friske urter, så ikke vær flau hvis ikke vinduskarmen din bugner av duggfriske krydderplanter i potter. En runde med pepperkvernen er aldri feil og passer fint nå.

Tilsett masse frisk spinat, en raus dose kremfløte (sånn ca to dl er fint), og tre spiseskjeer japansk soyasaus. La det koke akkurat så lenge at fløten begynner å tykne, og hell det over en porsjon nykokt pasta, høvle over noen rause sneier med parmesan (Grana Padano passer best til denne retten), og server mens det ennå er rykende varmt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *