Jeg har alltid likt å lage mat. Og når jeg liker noe så pleier jeg også å synke langt inn i materien. Sånn er det også med mat. Jeg leser og ser på videoer og surfer på nettet og tar til meg alt jeg kommer over av informasjon. Interessen har gjort meg godt kjent med TV-kokker som Jamie Oliver, Eyving Hellstrøm, Tina Nordström, Nigella Lawson og selvsagt Loms store sønn, Arne Brimi.

Denne matinteressen har jeg aldri tatt med meg ut av kjøkkenet. Jeg er stort sett selvdreven, finner ut av ting selv, og prøver meg frem på egen hånd uten å prate med så mange om det, og trives egentlig greit med det. Når Jamie eller Tina har lager noe som ser godt ut, så prøver jeg selv, og veldig ofte blir det riktig så godt.

I de siste par årene har jeg imidlertid fått opp øynene meg for en annen divisjon kokkepersonligheter. Bindeleddet mellom de ovennevnte og disse nye er Gordon Ramsey. Siden han har lommen full av Michelinstjerner og for det meste skjeller ut andre som har ambisjoner, så har jeg liksom ikke vært å veldig glad i han, men i en eller annen sammenheng ble han nevnt i samme åndedrag som Heston Blumenthal. Et kjapt søk åpenbarte en ny verden med nye navn, og mye spennende teknikker og utstyr, ja, vi snakker om en hel vitenskap, en gastronomisk kunskap som jeg ikke visste om. For en åpenbaring.

Disse åpenbaringene vil nok bli en viktig del av denne bloggen, men jeg vil ikke være pretensiøs og pompøs. Jeg vil egentlig bare dele hva jeg leker med på kjøkkenet, og siden dette er en BLOGG, så vil jeg også formidle videre hva jeg finner av interessant matstoff på nettet. Sjekk også ut linkene på siden her, der finner du de  bloggene jeg selv følger med på.