Snakk med Sverkeli
NRKbeta har vært på kongress. Det jeg bet meg merke i ved første rapport derfra var en skuffelse over at kongressen hadde valgt å dele innholdet i to paralelle forelseningsserier, en med fokus på teknologi og en på business. Den skuffelsen skjønner jeg godt. Det virker ofte å være stor distanse mellom bestiller og leverer av webløsninger, og dette skaper mye frustrasjon og koster mye penger. Det handler mye om om dårlig bestillerkompetanse, men også om dårlige webutviklere.
Bilbransjen og databransjen har åpenbart mer bevisste kunder enn webutviklere. De fleste kan tolke de tekniske spesifikasjonene på en bil, og intet frima vil vel kjøpe et kjøretøy uten å sette seg inn i hva slags motor bilen har. Det samme gjelder datamaskiner. Store firmaer har egne datafolk med inngående kjennskap til hardware, og for de som ikke har det, er tilgangen på kunnskap lett tilgjengelig både hos forhanldere og på f.eks. harware.no. Men slik er det ikke når man skal kjøpe forretningskritisk teknologi som en god webløsning. Av en eller annen grunn har kunnskaper om webbens tekniske spissfindigheter aldri blitt noe folk flest bryr seg om. Enhver stereofil med respekt for seg selv vet forskjellen på wow og flutter, men en webavhengig rakkar kan dyrke sin hobby uten å vite en døyt om forskjellen på HTML og CSS.
Mens ingen stiller spørsmÃ¥l ved datamaskinpusherens oppramsinger av RAM og bits og bus og Mhz og chipset, som jo er det rene kaudervelsk for de aller fleste, er det for meg bortimot umulig Ã¥ snakke om doctype, valid HTML, CSS og alternativ tekst for bilder. SÃ¥ lenge websiden ser grei ut pÃ¥ syttentommeren, gir kundene beng i om det er en Rolls Royce- eller boblemotor under panseret. Eller de gir vel ikke beng, de bare vet ikke at det de fÃ¥r se pÃ¥ skjermen sin bare er en liten del av en webløsning. De tenker ikke pÃ¥ at de som skal besøke nettsidene kanskje ser litt dÃ¥rlig, eller kanskje bruker Mac, eller har andre behov som krever at websidene er “tilgjengelige”. Kunden ser bare pÃ¥ designet og layouten, og forventer bare at alt det tekniske skal være perfekt.
Men sannheten er det står så som så til med de tekniske kunnskapene hos webutviklere. I følge en undersøkelse fra januar i år, så har webutviklere mye dårligere kompetanse på html og css enn det kundene forventer. 97% av bestillerne forventer at de som leverer webløsninger gjør en skikkelig jobb, mens bare 35% av utviklerne mener at de har god kompetanse. Enda verre står det til med tilgjengelighet, der bare sju prosent av webutviklerne mener at de kjenner WCAG-kravene svært godt. Det verste er at jeg har møtt mange av dem som selvsikkert påstår at de er feiende flink på disse områdene, og desverre så vet de faktisk ikke at de er håpløst utdatert.
Nettleserne mÃ¥ ta mye av skylden for dette. Mens serverside-scriptsprÃ¥k som ASP og PHP krever pinlig nøyaktighet, og der kun et manglende semikolon kan fÃ¥ en hel portal til Ã¥ gÃ¥ i sort (eller hvitt som det vanligvis blir), kan man røske sammen nesten hva som helst av tagger og attributter i et html-dokument, og fÃ¥ et praktfullt resultat pÃ¥ en dataskjerm. Nettleserne er rett og slett sÃ¥ lite kresen at de godtar hva som helst, og det blir et problem nÃ¥r den samme kildekoden skal overføres til et nytt system, eller vises pÃ¥ en mobiltelefon som ikke uten videre gÃ¥r i “quirksmode“.
Motsatt vei har jeg ingen undersøkelser å vise til, men jeg har møtt mange webutviklere som er rasende flinke til å lage superkule serversideløsninger i perl, ASP.Net eller PHP, men som knapt er i stand til å organisere fem sider med tekst, langt mindre skrive en tekst. Grunnleggende kommunikasjonsbegreper som markedsføring, konverteringsrater, identitet, nettverksbygging, community, viral marketing og profil er tilsynelatende helt ukjente. Det eneste de vet er hvordan de selv kan melke kunden med sin elendige løsning. Med mindre de får en ekstremt detaljert kravspekk, surrer de sammen noe de tror kunden vil være tjent med, presenterer fem fine skjermbilder for kunden, sender faktura og venter på første servicetelefon, som igjen genererer nye inntekter. I en tidligere jobb hadde leverandøren vært så snedig at CSS-filen ikke var tilgjengelig i administrasjonspanelet, så jeg måtte sende en mail til dem for å få endret fargen på linken fra sort til orange. Fem minutter etterpå var endringen foretatt, og tre dager etterpå kom det en faktura på kr. 550,- pluss moms.
Det sørgelige resultatet av at webkommunikatører og de som produserer verktøyene deres befinner seg pÃ¥ hver sin klode, er at bedrifter kjøper rÃ¥dyre webløsninger som ikke fungerer i lengden. Internettsidene blir fort et forsømt stebarn som ingen orker Ã¥ bruke tid og krefter pÃ¥, for ingen besøker dem likevel, og frustrasjonen brer seg. Spør du meg, sÃ¥ er det webutvikleren som har ansvaret for Ã¥ levere skikkelige varer, men den som bestiller bør i det minste kunne sjekke om produktet tilfredstiller de enkleste kravene til korrekt html. Kurset “Web-teknologi for ikke-teknologer” kan sikkert være en god begynnelse.
En alvorlig konsekvens for kunden, utover at han eller hun fÃ¥r en dÃ¥rlig fungerende webside, er at dÃ¥rlig programmert HTML straffes av søkemotorene. For Ã¥ bøte pÃ¥ dette lures bedrifter til Ã¥ bruke ytterlige summer pÃ¥ sÃ¥kalt “søkemotoroptimalisering” (SEO), for Ã¥ lure Google og Kvasir og de andre tjenestene til Ã¥ tro at websiden er bedre enn den er. En godt laget webside trenger ikke søkemotoroptimaliseres. Den skal være lekker for roboten som den er. I min tjenesteprotefølje tlbyr jeg riktignok søkemotoroptimalisering, men det har jeg skrevet om før.
Til slutt to små tips til deg som har kjøpt deg en publiseringsløsning i dyre dommer:
1. Sjekk om kildekoden pÃ¥ nettsiden din validerer i henhold til standarden pÃ¥ validator.w3c.org. Du skal fÃ¥ en grønn stripe over skjermen det det stÃ¥r “This Page Is Valid” og sÃ¥ henvisning til din HTML-versjon. Kommer det en rød stripe, bør du ta en kopi av adressen, sende til webutviklerfirmaet og be om en forklaring.
2. Kontroller at hele layouten pÃ¥ siden din ikke er konstruert ved hjelp av tabeller. Høyreklikk pÃ¥ siden din og velg “Vis kilde” eller “View source”. NÃ¥ fÃ¥r du se hvordan innholdet ditt er strukturert ved hjelp av HTML. Finner du en <table> i begynnelsen og en </table> pÃ¥ slutten, med en røys tilsvarende innimellom, og et sammensurium av denne typen koder, <tr>, <td width=”23″ colspan=”5″>, <tr> og masse rotete innrykk og uthopp, sÃ¥ har du et klassisk eksempel pÃ¥ webutvikling fra tidlig 90-tall (med mindre det er tabulære data i hovedfeltet, der tabeller er helt supert.) Ta dette opp med webutvikleren din, og spør om han ikke har hørt om “semantisk HTML”. Send gjerne med linken til “Why tables for layout is stupid: problems defined, solutions offered “.
Denne artikkelen var skrevet av Bjarne Sverkeli 4. oktober, 2007, i kategorien webutvikling. Du kan følge med på kommenater via en RSS 2.0 feed. Du kan legge inn en kommentar, og legge inn trackback fra din egen hjemmeside.
Snakk med Sverkeli kjøres av
WordPress - 
RSS for Artikler
og RSS for kommentarer.
Legg siden til dine favoritter
Meget god og gjennomtekt artikkel dette, må spres til både enkeltpersoner og firmaer. Spesielt de av disse som er på utkikk etter et firma, for, som du sier, så er det mange som sitter og melker kunnskaper de ikke har. Desverre.
Takk for det. Jeg klarte sÃ¥ vidt Ã¥ stoppe før jeg begynte Ã¥ snakke om bransjens rennome og yrkesstolhetens begredelige tilstand …
“Grunnleggende kommunikasjonsbegreper som markedsføring, konverteringsrater, identitet, nettverksbygging, community, viral marketing og profil er tilsynelatende helt ukjente. Det eneste de vet er hvordan de selv kan melke kunden med sin elendige løsning.”
Dette er jo bare tull og tøys. Hvis du skal skrive noe som skal ha mulighet til å tas alvorlig, må du prøve å være litt mer nyansert enn som så.
Jeg fulgte forresten linken til undersøkelsen, der det stod “Respondentene til undersøkelsen ble rekruttert pÃ¥ diverse diskusjonsforum, relevante nettsider, samt gjennom invitasjon til Ã¥ delta sendt pÃ¥ e-post. Utvalget er derfor ikke representativt. Jeg mener likevel undersøkelsen gir et godt bilde, om noe uskarpt, av virkeligheten.”
Jeg vet ikke hvilke webutviklere du har møtt eller jobbet sammen med, men jeg håper ikke det er noen potensielle kunder av noen av dem som leser dette og tar det for god fisk.
Mulig at undersøkelsen ikke kvalifiserer til noen nobelpris, men det gir en viss indikasjon.
Men jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med ditt siste avsnitt. Mener du at alt er såre vel i webutviklerbransjen, og at kundene kan ta det for gitt at de får sider som er i tipp topp stand, med både valid kode, skikkelig brukervennlighet og god tilgjengelighet?
Ta en liten runde på websidene til din hjembys bedrifter, og se hva som skjuler seg under panseret, og så kan vi gjerne ta en runde på hvordan det står til. For hver side som er noenlunde up to date, finner du garantert hundre websider som knapt oppgir Doctype DTD, langt mindre følger den.