Snakk med Sverkeli
Jeg har kontor på Odderøya. Det er et fantastisk sted. Her er det i ferd med å etableres et miljø som virkelig kan være med å oppfylle Kristiansands ønske om å bli et kultursenter med internasjonale ambisjoner. Men nå har kommunen lagt ut en reguleringsplan for øya, som dersom den vedtas vil rasere disse mulighetene. For å stoppe galskapen har vi satt i gang et aldri så lite opprør, og et av mine bidrag er denne kronikken, som sto på trykk i Fædrelandsvennen lørdag 3. november:
“Hvorfor sier dere dette nÃ¥, det er jo allerede bestemt”, sier Marianne Nilsen, leder for Vest-Agder fylkesmuseum. “Det er trist at byens kulturaktører ikke kan samarbeide fremfor Ã¥ stikke kjepper i hjulene pÃ¥ hverandre” sier varaordfører Mette Gundersen. Begge disse utsagnene har denne uken kommet som reaksjoner pÃ¥ at vi som bedriver vÃ¥r virksomhet pÃ¥ Odderøya nÃ¥ velger Ã¥ gÃ¥ imot reguleringsplanen for Odderøya som er ute pÃ¥ høring. En reguleringsplan som innbefatter flytting av Vest-Agder fylkesmusem til øya, og som vi mener vil rasere det som har vært bygget opp
For å svare Marianne Nilsen først, så er det jo faktisk nå vi har anledning til å bli hørt. At fylkesting og bystyre i villfarelsen har kommet i skade for å gjøre vedtak om å flytte museet betyr ikke at det er opp og avgjort. Det er først nå vi som ikke sitter i disse folkevalgte organer har anledning til å uttale oss, og det gjør vi så høyt vi kan.
Mette Gundersen har jeg allerede svart på radioen, men vil gjerne gjenta at det ikke er oss imot å samarbeide, men å få en haug med gamle bygninger plassert midt i smørøyet der vi arbeider, mot vår vilje, og uten å ha blitt spurt, er ikke akkurat er perfekt utgangspunkt for samarbeid. Man må være samarbeidsvillig i begge leirer.
Vi er etter hvert blitt mange som jobber pÃ¥ Odderøya. Helt i trÃ¥d med et annet bystyrevedtak, har en rekke bedrifter innenfor det man kaller “kulturbasert næring” flyttet ut pÃ¥ øya, og det begynner for alvor Ã¥ bli fart i sakene. Flere kunstnere har sine atelierer her, filmfolket har inntatt flere av bygningene, her er kommunikasjonsfolk, sceneutleie, lys- og lydfolk. designere, musikkindustri og mye annet. Og flere kommer til. Neste store filmsatsning pÃ¥ Sørlandet, filmene om barnevandringene skal produseres herfra, og sÃ¥ selvfølgelig Quartfestivalen!
Dette er levende kultur. Det er arbeidsplasser og det er næring. Helt i tråd med bystyrets vedtak og ønsker. Og der passer et museumstun svært dårlig inn. Slik reguleringsplanen foreligger nå, er det ingen som helst slags tvil om at vi som er her i dag blir fortrengt. Onsdag 31. oktober ble planene for å omgjøre Hans Johnsenbygget til et lokale for kulturbasert næring skrinlagt, og med det blir det enda vanskeligere for oss å beholde et skapende og samlet tverrfaglig miljø for kulturproduksjon.
Man kan si hva man vil om Fylkesmuseet, men det er ikke mye som minner om næring i hvert fall. PÃ¥ fylkesmuseet har Kong Midas vært med fingeren sin. Alt er omgjort til gull, men det er helt uspiselig, og friluftsavdelingen er en helt spesiell bygningsmasse som man ikke kan gjøre hva man vil med. Jeg tror ikke Marianne Nilsen har vært mange ganger pÃ¥ Quarten nÃ¥r hun sier det er “spennende med Røyksoppkonsert og lasershow mellom husene under Quartfestivalen”. Det gÃ¥r vel heller mot komplett inngjerding og stenging for allmenn ferdsel utenom museets Ã¥pningstider, og tredobling av vaktstyrken under Quartfestivalen.
Husene i seg selv er helt ubrukelige for annet enn omvisninger. Man har kanskje hatt romantiske visjoner om at det er godt for en sart kunstnersjel å stå inni eller utenfor et koselig loft fra Hylestad og kose seg med staffeli og pensel, men dagens moderne kunstnere trenger helt andre arbeidsforhold. De må ha lys og arbeidsrom og kunne grise og søle og herje med tunge maskiner, sveiseapparat og moderne materialer.
Rent museumsfaglig finnes det ikke ett eneste argument for å flytte museet. Tvert imot. Friluftsmuseer av den typen vi finner på Kongsgård er en museumshistorisk anakronisme. Det er ikke lenger noe man driver med. I dag verner man husene der de står, i sin opprinnelige kontekst. For å kunne forklare hvorfor et loft fra Valle har den takvinkelen det har, må man kunne se huset plassert i topografien. Står bygningen tett oppunder et brattheng er takvinkelen bratt, står det ute på en slette, er takvinkelen slak. Dette er bare ett av perspektivene man mister ved å flytte en historisk verneverdig bygning.
Fylkesmuseets folk må slite med sine forgjengeres synder, og det må de bare forsøke å gjøre det beste ut av. Argumentet om at det automatisk vil komme masse folk til museet hvis de flytter til Odderøya holder ikke ett sekund. Det er nemlig ikke slik at ingen besøker museet. Daglig er det skoler på besøk og enkelte søndager er det smekkfullt på parkeringsplassen. De har mange stamgjester fra hele landsdelen og de mange hundre historieinteresserte eldre i serviceboligene i nabolaget bruker museet for alt det er verd. Museet tilbyr kanskje det eneste friluftsområdet i området. Resten av Kongsgård er for lengst nedbygget.
Hvis ikke museet trives på Kongsgård, så får de heller sende husene hjem igjen der de kom fra. Det hører uansett ingen steder hjemme å plassere en rekke med nusselige byhus fra kvadraturen og et laftet liksomtun av hus, mer eller mindre tilfeldig rasket sammen fra ulike bygder i Setesdalen, på en øy i Skjærgården, midt i matfatet til et levende og skapende kultursenter. Fylkesmuseet klarer utmerket godt å oppfylle sitt mandat der de ligger, kun et par kilometer fra sentrum. Det er faktisk få museer av denne typen så har så sentral beliggenhet i Norge i dag, og i stedet for å sutre over dårlig plassering, bør de juble over ypperlig beliggenhet.
Harald Sødals vidløftige forføreriske fantasier om å svippe bygningene over med russiske (!) helikoptre vitner om mangel på enhver realitetsforankring. Museumshus av den typen som står på Kongsgård må tas ned bit for bit, og settes møysommelig opp igjen. Et arbeid som per hus koster minst like mye som å oppføre en enebolig. Materialene er gamle og skjøre, og krever spesialkompetanse. Man hanker ikke inn noen gjestearbeidere fra gaten for å håndtere slike klenodier. Det er en liten og eksklusiv gruppe tømrere i Norge som kan denne typen jobber, og de opererer nok med litt andre priser enn det Arbeidskraft.pl gjør. Prisantydningen på 100 millioner (1997-kroner vel å merke) er nok helst i undrekant av hva det vil koste bare for å flytte de gamle husene og bygge nye og moderne administrajons- og utstillingslokaler, i hvert fall med de terrengmodifikasjoner som ligger inne i reguleringsplanen. Den veien som går ut på Odderøya i dag fungerer helt aldeles utmerket slik den ligger.
Det er ikke for seint å snu. Uten en godkjent reguleringsplan faller bystyrevedtaket på steingrunn, akkurat som det gjorde med Aladdin og Hans Johnsenbygget. Stopp galskapen nå, la Odderøya leve, og la Fylkesmuseet få være der det er. De kan jo begynne med å sette opp et litt festligere skilt, og kanskje gå i dialog med veivesenet om en kjekkere atkomst. Et nytt lokale for formidling bør det vel også kunne bli råd med. Ta gjerne kontakt med oss på Odderøya, så samarbeider vi gjerne om det. Her er mye god kompetanse som kan hjelpe museet gjennom en spenstig modernisering. Men vi kommer til dere, dere trenger ikke komme til oss.
—–
Denne artikkelen var skrevet av Bjarne Sverkeli 5. november, 2007, i kategorien Opplevelsesindustri. Du kan følge med på kommenater via en RSS 2.0 feed. Du kan legge inn en kommentar, og legge inn trackback fra din egen hjemmeside.
Snakk med Sverkeli kjøres av
WordPress - 
RSS for Artikler
og RSS for kommentarer.
Legg siden til dine favoritter
En akn mene mye om flyttingen til odderøya for museet. Men når debatanten Sverkeli viser så mye innkompetanse da er det ikke lett. Sverkeli prøver å framstå som en mann med kunnskap om det meste. Kan feks ta utsagnet om at takvinkelen på hus bestemmes ut fra topografien. Dette er til de grader feil. Takvinkelen på feks torvtak er omtrent likt i hele landet og er ut fra prøving og feiling i mange år kommet fram til rundt 30 grader fall. Dette pga at torva skal holde seg på plass blant annet.
Det sprees også masse feiaktig propaganda fra mostanderne til flyttinga blant annet at en bygger ned øya, at strandsonen blir privatisert. Til opplysning kan det sies at den delen av øya som skal brukes er den nordlige delen som alt er utbygd og assfaltert. Museet vil ha åpne parker og alle kan gå når som helst fritt blant husene. Øya vil bli mye bedre enn nå, og byen vil få en attraksjon som overgår det lille snervre kunstnermiljøet en høy gang.
Man mÃ¥ være saklig i sine utspill.Det er ikke du Nils Nilsen. Fakta er at Havnedirektør Odd A.Salvesen, Museumsdirektør Jan H. Munksgaard sitter blant mange andre i Losjen, og vil gjøre det de kan for Ã¥ lage gull av ingenting. Det kristiansands befolkning som eier øya. Er det heller ingen som synes det var trist at Agder Engergi ble privatisert, Dette tilhørte i utgangsunktet ogsÃ¥ folket. At vi mÃ¥ sloss mot spekulanter for Ã¥ bevare vÃ¥re friomrÃ¥der, forteller mer om dyktige lobbyister enn slappe politikere. Og la oss unngÃ¥ Ã¥ bruke ord som “Det lille snevre kunstnermiljøet” om aktiviteten pÃ¥ odderøya.