I en diskusjon med en kompis forleden postulerte jeg høyt og tydelig at jeg aldri skal bruke et reklamebyrå. Aldri. Merk mine ord. Reklamebyrået, slik vi kjenner det i dag, er en utdøende rase. Joda, vi kommer fortsatt til å få postkassen fullt av glansete tilbud på biler, bind og bleier ennå en stund, og fortsatt er det vel en og annen som kjøper drill og leverpostei etter å ha sett en tospalters i lokalavisen. TV 2 kommer fortsatt til å overbevise om at den siste platen til Helmut Lotti er god knall, og lottomillonærer er vel ikke som andre millionærer riktig ennå. Dagen er ikke helt den samme uten reklamen. Men hva har ditt reklamebyrå gjort for deg på nettet i det siste? En bannerkampanje på lokalavisen.no sa du? Yeah right. Sorry min venn, du har kastet penger ut av vinduet.
Dette er et innlegg i min serie NAM. NAM er forkortelse for New Adventures in Marketing, og skal handle om markedsføringskampanjer på internett.
Vel, i hvertfall nesten. Det gjør godt for invortes bruk å se sin egen bedrift i avisen, og det er godt å vite at kanskje akkurat nå sitter det en alenemor på Vennesla og klikker seg inn på websidene din via en annonse på fvn.no. Men du skal jaggu svi av mange kroner for å få en annonsekampanje som virkelig smeller. Antagelig kan du drite i overskudd de neste årene dersom du virkelig skal ta i så det merkes, og det er det vel bare de store konsernene som har råd til. Men det finnes muligheter til å fremså med en ren og klar sinustone i all støyen. Men du må vite hvordan du finner den.
SÃ¥ sent som i 1994 ga kanskje Nordens største guru pÃ¥ markedsføring av kulturarrangemeneter, Christian Have, ut boken “Synlighed er eksistens” (les et godt foruminnlegg om boken her). Boken er knallgod, og jeg vil varmt anbefale den. Den gir mange gode tips til hvordan du skal fÃ¥ pressedekning og bli en “snakkis”. Metodene beskrevet i boken er sÃ¥pass effektive at hele Danmark fikk HC Andersen fullstendig i vrangstrupen etter Haves innsats som kommunikasjonsansvarlig for HC AndersenÃ¥ret 2005. Men internett er knapt nevnt med et ord i boken. Have forholder seg kun til de tradisjonelle kommunikasjonskanaler. Det er helt symptomatisk for utfordringen reklamebransjen stÃ¥r overfor. Selv ikke de aller beste henger med.
Det beste man kan hÃ¥pe pÃ¥ nÃ¥r man ber et reklamebyrÃ¥ om Ã¥ fikse en skikkelig internettkampanje, er en oversized banner som blinker og sier boing boing, plassert pÃ¥ en av de store nettsidene, og til en pris som ikke stÃ¥r tilbake for noe. Og det irriterer meg. Jeg VET jo at det er oppegÃ¥ende folk som ansettes rundt forbi, men hva skjer med kreativiteten og spensitgheten? Drukner den i konverteringsrater, klikktracking og krav om fakturerte timer? Jeg vet ikke, men jeg sitter med en snikende følelse av at de tenker som sÃ¥: “Ok. Vi har en spentstig kunde her med et godt budskap tilpasset unge voksne. Egentlig burde vi gjøre noe kult pÃ¥ SMS, men det kan vi ikke, sÃ¥ vi lager en brosjyre i stedet”.
Så hva vil jeg gjøre da? Hva er alternativene? Hvordan kan man oppnå økt salg uten å plassere tradisjonelle annonser i media? Svaret er både enkelt og komplisert. Ta i bruk de nye digitale mediene, bruk stemmen din, møt folket der de er, og by på deg selv. Jeg har ikke den totale oppskriften, og det må selvsagt rigges til nye konsepter hver gang, men dette er noen stalltips som vil kunne utgjøre store forksjeller hver gang:
Klarer du Ã¥ ta i bruk disse punktene trenger du ikke lenger reklamebyrÃ¥et ditt. Du kan kanskje trenge en kunstner eller en sÃ¥nn som meg til Ã¥ tenke “utenfor boksen”, men styr unna tradisjonelle byrÃ¥er. Du er nÃ¥ i stand til Ã¥ produsere en kontinuerlig strøm av informasjon og nesten uten kostnader Ã¥ snakke om.
Det er ikke så mange eksempler å vise til i praksis. Det er fortsatt overraskende få som har tatt i bruk disse fantastiske mulighetene, men noen er det. Radiohead har f.eks. lagt ut sin nye plate på nett, der du selv bestemmer hvor mye du vil betale for hver låt, og oppmerksomheten de har fått rundt dette realtivt banale konseptet er helt oppsiktsvekkende. Mitt desiderte favoritteksempel er willitblend.com, som jeg har skrevet om før. Sjekk ut hva de gjør på sine nettsider, og ta deretter en runde rundt på ulike søketjenester og nettverkstjenester og søk etter willitblend. Om ikke du ender opp med å kjøpe en blender, så har du i hvert fall lært noe nytt om markedsføring på høyeste nivå.
Denne artikkelen var skrevet av Bjarne Sverkeli 21. oktober, 2007, i kategorien Nye medier, Web 2.0, nam, viral marketing. Du kan følge med på kommenater via en RSS 2.0 feed. Du kan legge inn en kommentar, og legge inn trackback fra din egen hjemmeside.
Jeg har lest en del stereotypiske beskrivelser om reklamebransjen i det siste, men dette er den minst innsiktsfulle jeg har kommet over.
“Det beste man kan hÃ¥pe pÃ¥ nÃ¥r man ber et reklamebyrÃ¥ om Ã¥ fikse en skikkelig internettkampanje, er en oversized banner som blinker og sier boing boing, plassert pÃ¥ en av de store nettsidene, og til en pris som ikke stÃ¥r tilbake for noe.”
Jeg har en oppfordring.. Besøk følgende nettsider:
http://www.solvtaggen.no/
http://www.apt.no/
http://www.soulpolice.no/
http://www.jimmyroyal.no/
http://www.screenplay.no/
http://www.mediafront.no/
Og så har vi en fin blogg der vi diskuterer opplevelser på nett fra vårt perspektiv. Der hadde vi satt stor pris på om du har mulighet til å delta.
http://endreblogg.no/
Jeg har og lansert en diskusjon rundt denne posten her, så vi håper du kan være med og diskutere kommentarer og innlegg som kommer inn.
Helge
Takk for tilbakemeldinger på mitt blogginnlegg. Målet mitt er jo å engasjere og jeg er ikke spesielt kjent for å pakke ting inn i bomull, så hvis noen føler seg støtt og angrepet er det helt i tråd med intensjonene.
Jeg generaliser voldsomt, og med vilje. Jada, det skjer selvsagt mye bra også. Jeg innbiller meg jo ikke på noen som helst slags måte at ingen har peil på internett blant Norges mange kommunikatører. Men det er jo ikke de få Oslobaserte byråene som Helge linker til jeg snakker om. Desverre er det alt for få byråer som har fått noe som helst slags tak på internettets muligheter for markedsføring, og tradisjonelle bannerkampanjer synes fortsatt å stå for det aller meste av innsatsen.
Man kan velge å se innlegget mitt på to måter. Enten nikke og si at ja, det er et problem for bransjen og forsøke å bidra til å gjøre noe med det, eller blånekte og trekke frem de få byråene som har peil, og si at jeg tar feil.
Artig ogsÃ¥ at jeg blir møtt med et gjesp pÃ¥ siden din, og beskyldes for Ã¥ ikke komme med noe nytt. Hvis dette er sÃ¥ yesterdays news for byrÃ¥ene, hvorfor er det da sÃ¥ fÃ¥ som griper fatt i sakene? Kanskje det ikke er sÃ¥ nytt for reklame- og kommunikasjonsbransjen, men nÃ¥r jeg er rundt forbi og snakker om noe sÃ¥ banalt som Facebook og Technorati for næringslivsfolk utenom den vanlige “bloggosfærenâ€, er det veldig nytt for de aller fleste.
Ja, det er lys i mørket, og noen som tar makredsføring på internett på alvor, men jeg vil fortsatt påstå at de aller aller fleste fortsatt velger å holde seg til det de kan, og fyrer opp Quarken for å sette sammen en lekker trykksak fremfor å kjøre en iPhone i blenderen….